1989. 2.oppl. Orig. helshirtingbd. med smussomsl. 279 s.
<p>Reiulf Steen (1933-2014) flyttet til Oslo da han som 25-åring ble valgt til sekretær i Arbeidernes Ungdomsfylking. Han møtte sine idoler i arbeiderbevegelsen ansikt til ansikt. «Jeg var overbevist om at partiet hadde en sammensveiset ledelse der partiets forman, Einar Gerhardsen, og partiets sekretær, Haakon Lie, stod skulder ved skulder. Var de ikke nære kamerater fra tidlig ungdom, kanskje? Senere kom jeg til å oppfatte dem som to tunge møllesteiner som malte meg i stykker mellom seg,» skriver Steen i denne uvanlig åpenhjertige skildringen av kampen i Arbeiderpartiet fra 1960-tallet og fram til i dag. Mange har skrevet om denne perioden i norsk politikk, men aldri før har noen åpnet dørene helt inn til partikontoret som Steen gjør i denne boka. Det er også en dypt personlig og politisk bok. Steen forteller om bakgrunnen for den såkalte Engen-saken, som herjet i mediene sommeren 1989. Han legger også fram det mye omtalte brevet. Men dette er en bok som i mye større grad handler om arbeiderbevegelsens politikk, i fortid, nåtid og framtid.</p>
